Betimelige råd i dobbel dose
Informasjonsflommen fyller opp vår tid. Den største knapphetsressursen for oss som leverer informasjon, er målgruppens oppmerksomhet. Hastigheten er smittsom, og rask tid vinner over langsom tid. Det går ut over mulighetene for å tenke sammenhengende tankerekker og bygge opp varige relasjoner.

Det må være noe i tiden. Det kan ikke være tilfeldig at det til samme tid dukker opp to parallelle boktitler, den ene om øyeblikkets tyranni av Thomas Hylland Eriksen og den andre om langsomhetens filosofi av Guttorm Fløistad. Som informasjonsleverandør bør du nå ta deg tid til å stoppe opp og lese disse tankene som både gir perspektiv på informasjonsformidlingens utvikling og forslag til hvordan vi innen vårt fagområde skal takle fremtiden.

Har du ikke selv opplevd å forsøke å spre budskapet ditt i flest mulig kanaler i håp om at i hvert fall noen av mottakerne skal få det med seg? Vi skyter med hagle, men blir stadig mindre treffsikre.

Den viktigste knapphetsressursen i informasjonssamfunnet er målgruppens oppmerksomhet, skriver Thomas Hylland Eriksen. Alle som driver med informasjon – fra værdamer til professorer - slåss om de samme sekundene, minuttene og timene av andre menneskers liv. Til forskjell fra fysiske gjenstander, blir det ikke mindre informasjon når man sender den fra seg. Man har, man gir fra seg, og man har like mye igjen. Det betyr at enhver kunnskapsbedrift besitter et varelager som aldri kan bli tomt. Det blir bare uselgelig, og det er nettopp det som er i ferd med å skje.

De som har hørt sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen i radio eller TV, vet at han prater fort og får sagt mye på kort tid. Hans bok om rask og langsom tid i informasjonsalderen er også liten i format og kompakt i innholdet. Han bygger opp en tankerekke om teknologien og informasjonsrevolusjonen som har skapt et samfunn "der alt står stille i rasende fart". Han konkluderer med konkrete råd om hvordan vi kan fri oss fra strømmen av kjappe impulser og rydde plass til langsom tid. Vi trenger det blant annet for å bygge opp langvarige relasjoner, skriver han.

Tid til dialog og relasjoner er et viktig budskap også hos idehistorikeren Guttorm Fløistad som har gitt ut et tobinds verk med tittelen "Utfordringer. Studier i langsomhetens filosofi" på forlaget Ledelsesfilosofi. Fløistad er mer dvelende i formen enn Hylland Eriksen. Gjennom en rekke artikler setter han begreper som bedriftskultur og verdibasert ledelse inn i en større sammenheng omkring etikk og livssyn, menneskets utvikling, verdiformidling i dagens skole og samfunn, nærmiljøets etikk og kjønnsroller og likestilling.

Dagens budskap handler om forandring, skriver Fløistad. Forandringstakten øker, og den som vil henge med, må sette opp farten. Han minner om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet, omsorg og kjærlighet. Dette er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor gjenerobre langsomheten, ettertanken og fellesskapet. Deri ligger den egentlige fornyelse, skriver Fløistad.

Bedriftskultur er et verdifellesskap som bidrar til motivasjon og utholdenhet. Den som vet hvorfor han arbeider, er mer utholdende, har større viljestyrke, evne til trivsel og samarbeid og mindre sykefravær enn en som har svakere motivasjon. Bedriftskultur er også en viktig konkurransefaktor for bedriften.

Det er i økende grad slik at bedrifter ikke bare selger varer og tjenester, de knytter verdier til det de selger; menneskelige holdninger, modeller for samarbeid og fellesskap. Informasjon blir dermed en viktig verdiskapende faktor i bedriften, som virkemiddel i å bygge opp bedriftskulturen i vid forstand.

Kommunikasjonsteknologi og massemedia svekker vår evne til å samtale med hverandre, skriver Fløistad. Vår verden er fylt til randen av kunnskaper, ferdigheter og underholdning som stammer fra bruken av naturvitenskap og teknologi. Vi blir øyeblikksdyrkere med svekket fremtidssyn. Vi glemmer fortiden, de lange linjer. Vi blir stedløse. Vår historieløshet oppløser fellesskapet og skaper selvopptatte øyeblikksdyrkere.

Fløistad skriver at den mest forsømte faktor i oppbyggingen av en bedriftskultur, er samtalen.

Å lede en bedrift er å lede, utvikle og forsterke samspillet mellom holdninger. Den nye lederrollen krever derfor sosial kompetanse og evne til samtale, anerkjennelse og omsorg. Det er ikke et mål at alle skal mene det samme, for fruktbare spenninger gir en skapende bedriftskultur. Men lederen må ha sosial kompetanse for å balansere mellom den enkeltes frihet og fellesskapets behov.

For å samtale om meninger og holdninger, må det finnes tid og arenaer. Fløistad minner om hvordan keiser Augustus bygget offentlige bad, biblioteker og teatre og organiserte festligheter for Romas befolkning. Han satset bevisst på å bygge kulturfellesskap. Fløistad henter også eksempler fra nyere historie, med Hans Nielsen Hauge som grunnla en rekke bedrifter basert på et verdifellesskap, og der andakter og åndelige samtaler hørte til. De daglige samtaler ga kraft. På dette punkt har den moderne bedriftskultur noe å lære, skriver Fløistad. Han trekker de historiske linjer frem til våre dager, med møbelbedriften Håg på Røros som eksempel, en bedrift som har satset bevisst på kulturell overbygning over produkt, økonomi og teknologi. Gjennom språk og ritualer har bedriften skapt en sterk kulturell identitet som skaper trivsel og mobiliserer medarbeidernes menneskelige ressurser.

Arenaer for dialog er også ett av forslagene som Thomas Hylland Eriksen kommer med i sin bok om hvordan vi skal bekjempe øyeblikkets tyranni og gjenerobre mer langsom tid. Bedriftene bør innføre faste arenaer for langsomhet i arbeidstiden, som for eksempel timelange lunsjer og ustrukturerte gruppesamtaler, foreslår han. Videre vil han at myndighetene vedtar to halve fridager midt i arbeidstiden per år. Tre tomme timer midt i arbeidstiden kan gi en sårt tiltrengt mulighet til å tenke to, kanskje tre, tanker etter hverandre.

Videre vil han utvide redaktørplakaten med et sett regler om langsomhet. Stoff som i sin natur fordrer langsomhet (for eksempel tragedier, nytt fra vitenskapen, orientering om statsbudsjettet) skal formidles langsomt, uansett medium. De egner seg ikke for kjappe tominutters nyhetsbulletiner eller tabloidoppslag på fem setninger.

Han vil også innføre prinsippet om "mindre er mer" som norm hos alle leverandører av informasjon. Det produseres totalt sett for mye tekst, og kvantiteten går ut over kvaliteten, skriver han.

Hundrevis av digitale tv-kanaler leverer stadig mer intetsigende innhold. Vi ringer i mobiltelefonen uten at vi egentlig har noe å si. Hvordan er det med deg, leser du korrektur på alle e-postmeldinger du sender?

Hylland Eriksen foreslår at produktive skribenter på fast lønn bør få belønning for å senke produktiviteten, dersom det innebærer økt kvalitet.

Både Fløistad og Hylland Eriksen belyser viktige utfordringer for alle som lever i vår tid, og ikke minst for oss som informasjonsleverandører. Jeg setter meg gjerne ned og diskuterer temaet med kollegaer – hvis noen har tid?