Ja, send meg beskjed når nye artikler legges ut
Navn
E-post

 
  A R T I K L E R


Kritisk tilnærming
- Jeg tror det er bra med mulighetene for en akademisk informasjonsutdanning, rett og slett fordi det er en annen og kanskje mer kritisk tilnærming til faget, sier stipendiat Øyvind Ihlen ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han står bak kurset "Informasjon og Samfunnskontakt", et kurs som er så populært blant medieviterne at de 25 plassene til rådighet raskt ble tatt.

Ihlen mener at det finnes nok av relevante kurs for studenter som vil arbeide med informasjon. – Det være seg kurs i både krisekommunikasjon og politisk kommunikasjon. Forskjellen er at kursene ikke er så direkte yrkesrelevante som den undervisningen en finner på mastergradsstudier i utlandet eller på høyskolene her til lands. Her ved Universitetet skal vi se på de samfunnsmessige sidene ved informasjonsbransjen, sier Øyvind Ihlen. Han mener at hovedfag er en annen vei inn i yrket enn den praktiske utdanningen man får fra høyskolene, samtidig som en del av pensumet er likt. I snitt er det tre til fire studenter som gjør hovedfagsoppgaver om informasjon ved UiO hvert år. Emnene de skriver om er alt fra kommunikasjonsprinsipp og medierelasjoner til forskningsformidling og etikk.

- Jeg blir veldig glad når studenter vil skrive om informasjon. Vi har flere professorer her som er kompetente veiledere, så vi har kapasitet til noen flere hovedoppgaver i året.

Et par år frem i tid vil den såkalte kvalitetsreformen gi seg utslag i at det blir mulig å ta bachelor og master i informasjon ved UiO, men når dette blir og hvordan det blir er fortsatt ikke klarlagt. Om kvalitetsreformen mener Ihlen at den nok ikke vil innebære at en kan ta bachelor og master i informasjon med det første, men kurs i informasjon og samfunnskontakt vil også bli tilbudt her.

Litt forskning
Hvordan står det til med forskningen?

- Jeg sitter nå og skriver en doktoravhandling om kommunikasjonsstrategier. Jeg vet også at det skal forskes på makt- og demokratiutredningen. Også ved Norges Markeds Høyskole (NMH) forskes det en del.

Det høres ikke ut til å være så mye...?

- Også internasjonalt er forskning på informasjon et ungt fag. Mange mener det er for anvendt, altså for praktisk rettet, til at det har fått full aksept i akademiske miljøer. Men dette er i endring. Mange begynner å forstå at man ikke trenger å forske bare for å gjøre kommunikasjon mer effektiv, men at det også kan gjøres kritisk forskning på dets samfunnsmessige betydning. Og vi har internasjonale nettverk, så vi vet hva som skjer ute, sier Øyvind Ihlen.