Få informasjonsrettede kurs i dag
Ved Universitetene i Oslo og Bergen kan du studere informasjon på hovedfagsnivå. Men slike studier krever mye innsats og høy motivasjon, sier to som har prøvd det.

- Jeg vil ikke anbefale andre å ta hovedfag innen informasjon hvis ikke de er høyt motiverte og har en akademiker i magen, sier Ina Porsholt Jensen, nyutdannet medieviter fra Universitetet i Oslo. Hun og Stepanka Horakova fra Universitetet i Bergen var mottagerne av årets to hovedfagsstipend på tjue tusen kroner fra Statskonsult. De ble valgt ut blant 18 søkere.

Matsikkerhet og intranett
Ina skrev oppgave om strategisk krisekommunikasjon innen matsikkerhet. Stepanka arbeider parallelt med sin informasjonsjobb i Posten med en oppgave om utforming av intranett som kommunikasjons- og arbeidsverktøy. Universitetene i Bergen og Oslo er, i tillegg til NTNU, de eneste som tilbyr akademisk informasjonsutdanning på høyere nivå.

Begge mener at det er stor akademisk interesse for informasjonsfaget, men at interessen fortsatt har til gode å munne ut i tilegnede studier for emnet.

- Det finnes fortsatt ikke noen egen utdannelse som heter informasjon hovedfag, det heter stadig hovedfag i medievitenskap, sier Ina Porsholt Jensen. - I hovedag medievitenskap har temaene til nå vært mye innenfor film og avis, nå er det også interesse for informasjonsfaget, sier hun.

Men både Jensen og Horakova mener at det tilbys altfor få informasjonsrettede kurs per idag, både i Bergen og Oslo. – Det har betydd at jeg for å kunne gå igang med hovedfaget mitt må ha måttet jobbe meg gjennom kurs som jeg ikke ville valgt om det var mer informasjonsrettede kurs på lista, sier Stepanka Horakova.

Relatere til teori
De to er likevel fornøyde med lærerkreftene, selv om de savner lærere som har vært i arbeidslivet som kommunikatører. Studentene har uansett fått god oppfølgning og oppmuntring underveis. – Veilederne synes det er bra at vi bruker praktiske caser for å anvende teorien. Det har vist oss at informasjon kan være et akademisk fag og at praktiske erfaringer kan relateres til teori, sier Stepanka Horakova, som i sin tid kom fra Tsjekkia til Norge for å studere informasjon på Høgskulen i Volda.

Hva har universitetene da å tilføre faget?
- En del. Universitetsutdanninga tilfører faget et nytt perspektiv, mer «overordnet» og ikke så praktisk retta. Utdanningen og praksis utgjør sammen en god kombinasjon, samtidig som jeg mener at den praktisk retta undervisninga i Volda gir meg litt mer basis enn om jeg hadde bare gått universitetsveien: Da får man begge deler på kjøpet, mener Horakova. Hun påpeker at faget utvikler seg ved forskning og slikt er det universitetene som står for. – Men før vi får forskning, må vi ha kvalifiserte nok lærerkrefter og tilstrekkelig interesse for faget. Jeg kunne selv ha tenkt meg en karriere innenfor informasjonsforskning hvis det hadde vært muligheter innen det, sier Horakova. – Samme her, sier Ina Jensen. De to håper at det i fremtiden vil bli rom og budsjetter til informasjonsforskning både i offentlige og private virksomheter.

- Kristin Clemet mener Norge henger etter på grunn av manglende forskning. Kommunikasjonsformene forandrer seg, vi må henge på, mener cand.polit. Ina Jensen.

Studenter tar initiativ
- Forskes det nok på informasjon?

- Mye av forskningen er det studenter ved institusjonene som står for. Det årlige stipendet fra Statskonsult er en måte å motivere til ytterligere forskning, mener Jensen. – Kommunikasjonsforeningen burde vært flinkere til å formidle hva som skjer av relevant forskning innen fagområdet utenlands. Jeg savner kunnskapsformidling fra foreningen og ikke bare tilbud om dyre kurs, sier Stepanka Horakova.

- Er det vanlig å skrive hovedoppgaver i informasjon som et oppdrag?

- Forsåvidt ikke. Men det finnes noe som heter Vitenskapsbutikken der oppdragsgivere melder fra om hva de vil ha skrevet om og så kan studentene gå og shoppe oppgaver, eller studenten kan selv melde fra om hva de har tenkt å skrive om og håpe noen er villig til å være oppdragsgiver for en slik oppgave, forteller Ina Jensen.

Er hovedfag i medievitenskap med vekt på informasjon noe dere vil anbefale andre?

- Det er noe helt annet enn informasjonsutdanning på høyskole, sier Stepanka, som har prøvd begge deler. – Det er enormt krevende. Studiet forutsetter at man har en akademiker i magen, er strukturert, motivert, målrettet og selvkjørende. Man må altså finne et tema å skrive om som virkelig interesserer, sier tsjekkeren med sunnmørsdialekt.