Et steg mot økt
profesjonalisering?
Høsten 2002 kan man ta Bachelorgrad i Informasjon på Høgskulen i
Volda og på Høgskolen i Hedmark. Erling Sivertsen (bildet under),
førsteamanuensis og leder for Informasjonsutdanninga i Volda, mener at dette er
et steg mot økt profesjonalisering. Liv Mellum, spesialrådgiver i Norges
Forskningsråd, framhever at kommunikasjonsbransjen trenger forskjellig type
kompetanse.
Sivertsen påpeker at det framdeles er mye som må skje
før kommunikasjon blir en profesjon på linje med for eksempel
læreryrket.
- Et av kjennetegnene på en profesjon er at det
eksisterer en sterk utdannelse på fagfeltet. Ved at Bachelorgraden nå innføres,
styrkes det utdanningstilbudet som eksisterer i Norge i dag, sier
han.
Sivertsen peker også på at kommunikasjonsbransjen er
en relativt ny bransje som trenger tid til å bli allment kjent.
Spesialisering
Bachelorgraden innebærer blant annet at Informasjonsutdanninga går fra å
være 2- årig til å være 3- årig. Dette gir mer rom for studentene til å
spesialisere seg innen forskjellige fagfelt. Mye av det stoffet studentene
tidligere har vært igjennom kommer fortsatt til å stå sentralt, men deler av
studiet kan studentene nå bestemme over selv.
På Høgskolen i Hedmark vil Bachelorgradens navn bli
"Bachelor i Informasjon og Samfunnskontakt med Organisasjonskommunikasjon". Det
tredje året vil dermed organisasjonsteori stå i fokus.
- Noen vil nå bli dyktigere enn andre på design, mens
andre vil bli dyktigere på krisekommunikasjon. Kommunikasjonsbransjen inneholder
mange fagfelt og dette har vi prøvd å tilpasse oss, sier Sivertsen.
Det siste året kan studentene velge å ta i utlandet,
hvis de ønsker det.
- Fortrinn med utdanning innen kommunikasjon
Ifølge "Informasjonsundersøkelsen 2000" har 24
prosent av alle som jobber i kommunikasjonsbransjen høyere utdanning innen
informasjon, mens 40 prosent har en utdanning som verken inneholder informasjon,
journalistikk eller medievitenskap.
- De som har utdanning innen kommunikasjon og
informasjon har et fortrinn når det gjelder bevissthet rundt faget, men også på
planlegging og evaluering av kommunikasjonstiltak. Men det skal også sies at
kommunikasjonsbransjen trenger forskjellige typer kompetanse. Det er nok verken
hensiktsmessig eller ønskelig at alle får utdanning innen kommunikasjon, sier
Sivertsen.
- Alt kan ikke læres i et Bachelor- studium
Liv Mellum,
spesialrådgiver i Norges Forskningsråd har hatt nær kontakt med studiet i Volda
i mange år, og erfaring med praktikanter fra Volda. Hun er enig med Erling
Sivertsen i at kommunikasjonsbransjen trenger forskjellig type
kompetanse.
- Det trengs strateger som kan samfunn og politikk og
har generell kommunikasjonskunnskap, og det trengs «doere» som behersker
spesialiteter, men som også bør ha innblikk i det generelle, sier
Mellum.
- Men ikke alt kan læres i et Bachelor- studium,
mener hun.
- I faget kommunikasjon – som i andre fag - vil
talent, personlig egnethet, ulike typer ferdigheter etc. avgjøre hvor god du
blir. Det forventes av oss at vi blant annet skal kunne skrive godt og raskt,
beherske IT og kunne produsere trykksaker, sier Mellum.
Hun trekker også fram kommunikasjonsbyråer som et
eksempel på at utdanning innen kommunikasjon ikke alltid er avgjørende.
- Ofte har de som arbeider i de såkalte
kommunikasjonsbyråene ikke særlig generell teoretisk kommunikasjonskompetanse,
men mye praksis, gode nettverk og politisk erfaring. Dette er noe som
illustrerer at utdanning ikke nødvendigvis er det viktigste i denne bransjen,
sier Mellum.
- Fare for "amatørisme"
Mellum er litt "tvisynt" til at studentene skal kunne
spesialisere seg så sterkt i ulike fagområder innen kommunikasjon.
- Det er fortsatt stor etterspørsel etter kompetente
generalister. Ved å velge en spesialisering kan man også utdanne seg for smalt:
Det er for eksempel få arbeidsplasser som trenger en egen spesialist på
krisekommunikasjon. Og hvis man velger design som en ettårig spesialitet, så kan
man faktisk stå i fare for å fremme mer «amatørisme». Så lenge det her finnes
egne spesialist-utdanninger, vil denne type kortere utdanninger automatisk bli
annenrangs i forhold til de som virkelig er profesjonelle, sier Mellum – som
allikevel bifaller all styrking av de informasjonsutdanninger som finnes, og at
en Bachelorgrad, og i neste omgang, en Mastergrad er et kvalitetsstempel i seg
selv.
- Jeg pleier å styre unna disse profesjonsdebattene.
Hvis profesjonalisering betyr at vi får mer kunnskap, får tydeligere oppgaver og
roller, og en felles identitet, så bidrar nok bedre studier til mer
profesjonalisering. Selv om jeg igjen slår fast at vi aldri vil bli en profesjon
på linje med de egentlige profesjonene, som må ha autoriserte utdanninger for å
få bestemte stillinger, sier Mellum.
Mulig Mastergrad i 2004
Det har vært vanlig at enkelte av studentene som har vært
ferdig med informasjonsutdanninga har dratt til utlandet for å få en Mastergrad.
Fra høsten 2004 vil Høgskulen i Volda mulig ha det samme tilbudet.
- Alle forhold ligger til rette for at Volda kan
bygge en Mastergrad på dette fundamentet, og det betyr enda et steg mot økt
profesjonalisering, sier Erling Sivertsen.
Bachelor
Bachelorgraden blir brukt i engelskspråklige land som
England og USA og er den laveste akademiske graden. Det tar tre år å få en
Bachelorgrad. I norsk målestokk er det nærliggende å sammenligne den med
en cand.mag.- grad. De mest kjente Bachelorgradene er Bachelor of Arts i
humanistiske fag og Bachelor of Science i naturvitenskapelige fag.
Mastergraden er steget over Bachelor og kan sammenlignes med hovedfag.
Fra høsten kan man ta Bachelor i Informasjon på Høgskulen
i Volda og på Høgskolen i Hedmark.
Dette gradssystemet blir innført på grunnlag av ”Kvalitetsreformen”
som ble bestemt på Stortinget i 2001. Kvalitetsreformen skal være
gjennomført i løpet av 2003 og skal forbedre studiekvaliteten
i høyere utdanning. Bedre evaluering og mer kontinuerlig oppfølging
av studentene står sentralt.
Studiepoeng
og bokstavkarakterer
Omleggingen til Bachelor betyr at man går over fra vekttall til
studiepoeng. Et studieår består av 60 studiepoeng, det vil
si at Bachelorgraden gir 180 poeng. Av disse poengene er 65 poeng obligatorisk
informasjon, 45 poeng er obligatorisk medievitenskap, 15 poeng er obligatorisk
journalistikk, mens 55 poeng er valgfrie. Nytt er også omleggingen
av karakterskalaen, som nå skal gå fra A til F, hvor A er
beste karakter, mens F betyr stryk.
|
Av Reidar Buskenes