Et steg mot økt profesjonalisering?
Høsten 2002 kan man ta Bachelorgrad i Informasjon på Høgskulen i Volda og på Høgskolen i Hedmark. Erling Sivertsen (bildet under), førsteamanuensis og leder for Informasjonsutdanninga i Volda, mener at dette er et steg mot økt profesjonalisering. Liv Mellum, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd, framhever at kommunikasjonsbransjen trenger forskjellig type kompetanse.

Sivertsen påpeker at det framdeles er mye som må skje før kommunikasjon blir en profesjon på linje med for eksempel læreryrket.

- Et av kjennetegnene på en profesjon er at det eksisterer en sterk utdannelse på fagfeltet. Ved at Bachelorgraden nå innføres, styrkes det utdanningstilbudet som eksisterer i Norge i dag, sier han.

Sivertsen peker også på at kommunikasjonsbransjen er en relativt ny bransje som trenger tid til å bli allment kjent.

Spesialisering
Bachelorgraden innebærer blant annet at Informasjonsutdanninga går fra å være 2- årig til å være 3- årig. Dette gir mer rom for studentene til å spesialisere seg innen forskjellige fagfelt. Mye av det stoffet studentene tidligere har vært igjennom kommer fortsatt til å stå sentralt, men deler av studiet kan studentene nå bestemme over selv.

På Høgskolen i Hedmark vil Bachelorgradens navn bli "Bachelor i Informasjon og Samfunnskontakt med Organisasjonskommunikasjon". Det tredje året vil dermed organisasjonsteori stå i fokus.

- Noen vil nå bli dyktigere enn andre på design, mens andre vil bli dyktigere på krisekommunikasjon. Kommunikasjonsbransjen inneholder mange fagfelt og dette har vi prøvd å tilpasse oss, sier Sivertsen.

Det siste året kan studentene velge å ta i utlandet, hvis de ønsker det.

Ifølge "Informasjonsundersøkelsen 2000" har 24 prosent av alle som jobber i kommunikasjonsbransjen høyere utdanning innen informasjon, mens 40 prosent har en utdanning som verken inneholder informasjon, journalistikk eller medievitenskap.

- De som har utdanning innen kommunikasjon og informasjon har et fortrinn når det gjelder bevissthet rundt faget, men også på planlegging og evaluering av kommunikasjonstiltak. Men det skal også sies at kommunikasjonsbransjen trenger forskjellige typer kompetanse. Det er nok verken hensiktsmessig eller ønskelig at alle får utdanning innen kommunikasjon, sier Sivertsen.

- Alt kan ikke læres i et Bachelor- studium
Liv Mellum, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd har hatt nær kontakt med studiet i Volda i mange år, og erfaring med praktikanter fra Volda. Hun er enig med Erling Sivertsen i at kommunikasjonsbransjen trenger forskjellig type kompetanse.

- Det trengs strateger som kan samfunn og politikk og har generell kommunikasjonskunnskap, og det trengs «doere» som behersker spesialiteter, men som også bør ha innblikk i det generelle, sier Mellum.

- Men ikke alt kan læres i et Bachelor- studium, mener hun.

- I faget kommunikasjon – som i andre fag - vil talent, personlig egnethet, ulike typer ferdigheter etc. avgjøre hvor god du blir. Det forventes av oss at vi blant annet skal kunne skrive godt og raskt, beherske IT og kunne produsere trykksaker, sier Mellum.

Hun trekker også fram kommunikasjonsbyråer som et eksempel på at utdanning innen kommunikasjon ikke alltid er avgjørende.

- Ofte har de som arbeider i de såkalte kommunikasjonsbyråene ikke særlig generell teoretisk kommunikasjonskompetanse, men mye praksis, gode nettverk og politisk erfaring. Dette er noe som illustrerer at utdanning ikke nødvendigvis er det viktigste i denne bransjen, sier Mellum.

- Fare for "amatørisme"
Mellum er litt "tvisynt" til at studentene skal kunne spesialisere seg så sterkt i ulike fagområder innen kommunikasjon.

- Det er fortsatt stor etterspørsel etter kompetente generalister. Ved å velge en spesialisering kan man også utdanne seg for smalt: Det er for eksempel få arbeidsplasser som trenger en egen spesialist på krisekommunikasjon. Og hvis man velger design som en ettårig spesialitet, så kan man faktisk stå i fare for å fremme mer «amatørisme». Så lenge det her finnes egne spesialist-utdanninger, vil denne type kortere utdanninger automatisk bli annenrangs i forhold til de som virkelig er profesjonelle, sier Mellum – som allikevel bifaller all styrking av de informasjonsutdanninger som finnes, og at en Bachelorgrad, og i neste omgang, en Mastergrad er et kvalitetsstempel i seg selv.

- Jeg pleier å styre unna disse profesjonsdebattene. Hvis profesjonalisering betyr at vi får mer kunnskap, får tydeligere oppgaver og roller, og en felles identitet, så bidrar nok bedre studier til mer profesjonalisering. Selv om jeg igjen slår fast at vi aldri vil bli en profesjon på linje med de egentlige profesjonene, som må ha autoriserte utdanninger for å få bestemte stillinger, sier Mellum.

Mulig Mastergrad i 2004
Det har vært vanlig at enkelte av studentene som har vært ferdig med informasjonsutdanninga har dratt til utlandet for å få en Mastergrad. Fra høsten 2004 vil Høgskulen i Volda mulig ha det samme tilbudet.

- Alle forhold ligger til rette for at Volda kan bygge en Mastergrad på dette fundamentet, og det betyr enda et steg mot økt profesjonalisering, sier Erling Sivertsen.

Av Reidar Buskenes